Fjorden og vegen

I Vegvesenet er vi glade i Sylfest Lomheim, tidligere språkdirektør, nå professor ved Universitetet i Agder. Denne måneden har han beæret oss med en kronikk i etatsavisen vår, Vegen og vi. Hele kronikken leser du på side 12, et utdrag følger her på bloggen vår:

Fjorden og vegen

Overskrifta inneheld dei to mest sentrale orda for norsk samferdsel.

Ordet veg er like gamalt som fjord. Og det artigaste av alt – fjord og veg tyder bortimot det same! For veg er i slekt med eit verb alle kjenner, nemleg ’bevega’ (på tysk: bewegen).

Bevega er å vera i rørsle, setja noko i gang, flytta seg. Vegen er der me flytter oss, er i rørsle. Enda ein artig detalj: vogn høyrer til den same ordfamilien. Ei vogn ’bevegar’ seg. Historia set sanneleg meininga til ord i oppklarande lys. Difor er og vegen ein utveg (!), altså ei løysing. Du kjem dit du ønskjer a koma. Tenk på utviklinga av ordet på engelsk, der snakkar dei om å finna ’a way’. Viss dei derimot inga løysing finn, er det ’no way’. Og ’always’ var opphavleg ’alle vegar’. Dersom noko finst ’alle stader’, så er det der alltid.

Difor har Statens vegvesen grunn til a vera nøgd med nøkkelordet sitt. Me kan vel seia at eit slikt ord forpliktar. Vegvesenet skal ikkje berre syta for at ferdsla skjer trygt; dei skal sørgja for at omtalen av vegane og informasjonen om drifta skjer i eit mønstergyldig norsk. Til det har dei fagspråk som er like utvikla som fagspråket til atomfysikarane. Det er berre det at i Vegvesenet held dei seg for det meste til norsk ordmateriale når dei lagar sine fagord. Riksvegar, fylkesvegar, hovudvegar, grendavegar – blindvegar.

Språkkollega Jan Olav Fretland ramsa ein gong opp ei mengd fagord: siktsone, fullkanalisert kryss, frisikt, kryssikt, stoppsikt, sikttrekant, sandfang, køyresterk rist, kilometringstolpar. Det er ikkje meininga at alle reisande skal kunna slike ord – langt mindre forklara dei. Desse orda er for fagfolk. Men det fine er at Vegvesenet har ein kultur for å bruka norske ord som tilfang når dei utviklar fagord (terminologi). At dei ikkje lykkast i absolutt alt, må ein ta med sindig ro.

For språkleg sett ligg Vegvesenet trygt plassert i den betre halvparten av alle våre statlege organ. Det er to forklaringar på det: for det første har Vegvesenet gjort skikkeleg jobb med å utarbeida Retningslinjer for klart og tydeleg språk i Statens vegvesen. Framifrå! For det andre innser etaten at haldning og handling er mykje det same – ikkje berre i bokstavane, men og i røynda. Vegdirektøren har sjølv sagt frå om at kvaliteten i etaten heng saman med kvaliteten på språket i etaten.

Statens vegvesen søkte den 14. januar i år etter nyutdanna innafor teknologi og planlegging. Ei mønstergyldig annonse –utforminga var tiltalande og oversiktleg, teksta var klar og utan rettskrivingsfeil. Berre ein detalj set eg fingeren på: først stod det at Vegvesenet arbeider for å få alle reisande ’trygt fram’. Så stod det lenger nede at dei nyutdanna kunne få bli med ’og forme fremtiden’. Både ’fram’ og ’fremtiden’ er heilt korrekt, men ein observant lesar vil likevel stussa over vinglinga. ’Fram’ og ’framtiden’ (eller ’framtida’) høyrer i hop, ’frem’ og ’fremtiden’ høyrer i hop. Mitt råd her er å velja ’framtiden’ eller ’framtida’. Ikkje minst fordi det nettopp er snakk om å rekruttera for framtida …

Amerikanarane har eit godt uttrykk å ta med på vegen: «Less is more.» Lukke til!

Av: Sylfest Lomheim

Kan ansatte lære å skrive klart med e-læring?

Vi mener det. Derfor lanserte vi denne måneden vårt eget e-kurs Klart språk – så klart!

Innholdet er hentet fra hverdagen vår. Eksempeltekstene i kurset er våre egne. Fotografen vår har tatt bilder av egne ansatte. En kommunikasjonsrådgiver hos oss har gitt stemmen til kurset. Her skal alle ansatte kjenne seg igjen:-)

Å skape refleksjon over eget språk, er et mål med kurset. Vi mener det er første steg for å lære, og for å få øynene opp for at også jeg kan bli bedre til å skrive.

I kurset viser vi eksempler på hvordan en tekst kan se ut. Og vi gir oppgaver hvor deltagerne selv må forbedre en reell tekst. I løsningsforslagene gir vi konkrete tips til hvordan språket kan bli klarere, ved hjelp av retningslinjene våre.

Nå gjenstår det å se om vi har rett. Om ansatte har blitt bedre til å skrive skal vi måle senere i år.

Hva syns du om kurset?

Nynorskversjon

Bokmålsversjon

Klarspråk er mer enn tydelige ord

Før vi fikk i gang klarspråkprosjektet vårt, handlet mange av diskusjonene mellom kommunikasjonsmiljøet og fagavdelingene seg om ordvalg. Vi diskuterte

• EU-kontroll versus periodisk kjøretøykontroll
• asfalt versus bituminært dekke
• ladbart kjøretøy versus el-bil

Det som var litt synd var at språkdiskusjonene ofte endte opp i ordvalg, ikke i en diskusjon om klarspråk versus byråkratispråk. Ordene er viktige nok de, men står et forståelig ord midt inne i en ellers uklar tekst har vi ikke kommet langt nok.

Etter hvert som klarspråkprosjektet skred fram, skjønte vi at det enkelte ganger var OK å bruke faguttrykket. Alt handler – som i all kommunikasjon – om hvem du snakker til. I tillegg var det noen ganger greit å bruke faguttrykket selv om mottaker ikke forsto det, så lenge det ble forklart. Ofte kan det være viktige nyanser som forsvinner ved en direkte “oversettelse”.

For eksempel har vi i et brev endt opp med å bruke uttrykket kontrollorgan selv om dette ikke er forståelig for mottakerne. Nå lyder teksten: “Du må bestille time hos et godkjent kontrollorgan så snart som mulig. Godkjente kontrollorgan er blant annet NAFs teststasjoner og mange bilverksteder.”

Vår retningslinje 7 sier derfor:

“Vi bruker ord som leserne forstår. Der vi må bruke faguttrykk, forklarer vi dem.
Internt i Vegvesenet har vi mange formuleringer og ord som ikke er kjent for alle leserne våre. Noen av dem er hentet fra regelverket, andre er fagbegreper eller forkortelser. Skriver vi til en kollega innenfor samme fagfelt, er de presise fagbegrepene nyttige. Er vi ikke helt sikre på at leserne våre kjenner til definisjonen av begrepene, må vi bytte ut ordet, forklare det eller gi eksempler som kan gjøre det enklere å skjønne hva vi mener. Målet er alltid å skrive så klart og tydelig som mulig uten å forenkle for mye.”

For en tid tilbake presenterte jeg retningslinjene våre for avdelingen jeg er rådgiver for, og lovte dem at jeg skulle bli mindre rigid på ordbruk. Så lenge de forplikter seg til å følge retningslinjene, skal jeg også bidra med mitt. Det blir nok ikke enkelt, men den kamelen skal jeg svelge!

Statens vegvesens retningslinjer for klart og tydelig språk – bokmål

Statens vegvesens retningslinjer for klart og tydeleg språk – nynorsk