Skrevet av Anne Daae Sæle
Jevnlig møter vi personer som tror meningen med klarspråk er å forenkle innholdet til det banale, nesten fordumme teksten. De tror at et klart språk ikke kan formidle et komplekst budskap med faglig dybde og nyanser. – Klarspråk egner seg best i generelle informasjonsbrev med et kort enkelt budskap, sier de påståelig. – Ikke i juridiske viktige dokumenter!
Eksisterer klarspråk kun i en dimensjon?
Er det virkelig ikke mulig å tilfredsstille en fagperson, en jurist og en kommunikatør på en og samme tid? Dette bestemte vi oss for å se nærmere på.
Vi gjorde derfor et dykk i Statens vegvesens grunnervervsarkiv. Der plukket vi ut flere kontrakter og vedtaksbrev som blir sendt til personer som blir berørt av vegprosjekter. I de tilfellene hus eller eiendom står i veien for utbyggingen, kan Vegvesenet kjøpe både grunnen og de boligene som trengs for å gjøre den planlagte jobben. For noen betyr dette at de må gi fra seg eiendom uten at de godtar det frivillig. Saken kan da, i ytterste konsekvens, ende i rettssystemet.
Klart språk eller faglig tyngde?
Dette er et alvorlig brev å få fra det offentlige – og det kan få stor betydning for de berørte. Er det mulig å presentere denne informasjonen i klarspråkets ånd uten at den taper sitt juridisk komplekse innhold?
I vårt arbeid ser vi flere dimensjoner av klarspråk – og det dreier seg her om langt mer enn ordvalg og et aktivt språk.
- Ved å forklare faglige- og juridiske begreper blir et vedtak mer forståelig for grunneieren.
- Gode informative mellomtitler gjør det lettere å finne frem i brevet.
- Mer informasjon om plikter og rettigheter gjør det klart for grunneieren hva han kan, bør og må gjøre.
- Strukturen, oppbyggingen og tonen i brevene gjør språket klart og tydelig, samtidig som det faglige innholdet er godt bevart.
Har vi fjernet all bruk av passiv, faguttrykk og henvisninger til lovverk? Nei, det har vi ikke – vi tror nemlig dette lar seg kombinere. Vi sier ja takk, begge deler!
Når det gjelder klarspråk er vi alle vinnere
Dette arbeidet har vi naturligvis gjort sammen med fagavdelingen. Vi er hellig overbevist om at endringene er til det beste for de som mottar brev fra oss. Nå er vi spent på hvordan malene blir tatt i mot av våre egne saksbehandlere som skal sende ut brevene. Vil de merke forskjell i antall henvendelser eller på annen måte føle verdien av klarspråk på kroppen? Først når brevene blir tatt i bruk og vi ser effektene av dem, kan vi si om vi har lykkes.
Vegvesenspråket 