Slik kan du skrive om tekstene dine

Vi har laget en kokebok i hvordan skrive om tekster.


I Vegvesenet har vi mange tekster som kunne trengt et realt språklig løft. Nå kommer oppskriften på hvordan hver enkelt ansatt kan gjøre både språket og innholdet i tekstene sine bedre. En kokebok i språkforbedring skal guide meg og andre gjennom, trinn for trinn.

Alle tekster vi skriver i Statens vegvesen skal være klare og tydelige, og kommunisere godt med dem vi skriver for. De skal følge våre språklige retningslinjer.

For å gjøre det enklere for ansatte å jobbe med tekstene sine, har vi laget denne kokeboka. Den er tilpasset gjennomgang av tekster som allerede er i bruk. Gjerne tekster som har mange lesere, tekster som henvender seg til lesere utenfor Statens vegvesen og tekster i form av brev, e-poster og nett-artikler.

Kokeboka ligger på intranettet vårt i elektronisk versjon. Her ser du manuset i Word. Prøver du den – gi meg gjerne en tilbakemdling på om den funker!

Reklamer

Kan ansatte lære å skrive klart med e-læring?

Vi mener det. Derfor lanserte vi denne måneden vårt eget e-kurs Klart språk – så klart!

Innholdet er hentet fra hverdagen vår. Eksempeltekstene i kurset er våre egne. Fotografen vår har tatt bilder av egne ansatte. En kommunikasjonsrådgiver hos oss har gitt stemmen til kurset. Her skal alle ansatte kjenne seg igjen:-)

Å skape refleksjon over eget språk, er et mål med kurset. Vi mener det er første steg for å lære, og for å få øynene opp for at også jeg kan bli bedre til å skrive.

I kurset viser vi eksempler på hvordan en tekst kan se ut. Og vi gir oppgaver hvor deltagerne selv må forbedre en reell tekst. I løsningsforslagene gir vi konkrete tips til hvordan språket kan bli klarere, ved hjelp av retningslinjene våre.

Nå gjenstår det å se om vi har rett. Om ansatte har blitt bedre til å skrive skal vi måle senere i år.

Hva syns du om kurset?

Nynorskversjon

Bokmålsversjon

Hvilke språkkamper skal jeg ta?

Som kommunikasjonsrådgiver i Statens vegvesens bør jeg være fagavdelingens gode rådgiver på et klart og tydelig språk. Min oppgave er å bidra til at leserne forstår teksten første gang de leser den. Hvilke kamper er da viktigst?

Det er lett å grave seg ned i ord og uttrykk i språket vårt, og ta rollen som organisasjonens ordvokter.  En tekst med drøss av faguttrykk er jo uforståelig.  Og min kamp blir lett å slå ned på de mange uforståelige faguttrykkene til fagavdelingene – for å gjøre dem mer folkelige.  Like lett er det å gå inn i rollen som korrekturleser. Og bli den som påser at setningene har nok punktum, komma på noenlunde riktig plass og ikke de største skrivefeilene. Dårlig norsk bidrar jo heller ikke til økt forståelse hos leseren.  Men er det de viktigst kampene å kjempe?

Jeg mener det krever enda mer. I Vegvesenet har vi laget 10 retningslinjer for et klart og tydelig språk. Hos oss er det disse vi skal følge, og de vi skal gi råd om – i fallende viktighet. Ordvalg og korrektur er med, men de kommer ikke først.

Strukturen til en tekst er nemlig ikke uten betydning. Hva som står først og sist. Hvordan teksten er bygget opp og inndelt. Derfor er dette på topp i retningslinjene våre. Det går på førsteinntrykket av teksten når du ser den, og det handler om din forståelse underveis når du leser. De tre første retningslinjene sier noe om nettopp det:

  • Vi sørger for at leserne får den informasjonen de trenger – ikke mer, ikke mindre
  • Vi starter tekstene med den informasjonen som er viktigst for leserne
  • Vi gjør tekstene oversiktlige ved å bruke overskrifter, underoverskrifter og punktlister

Disse overordnede kampene har jeg tenkt å ta når jeg nå skal ut til avdelingen å gi råd om et klart og tydelig språk. Kanskje er en gjennomgang av strukturen i teksten lettere å svelge for fagavdelingen enn ord-diskusjonen også? Og jeg slipper å bli kjent som “hun som er så god på tegnsetting”.

Har du sett det nye vognkortet vårt?

Før sommeren gjorde vi teksten på vognkortet klarere og tydeligere. Også følgebrevet har fått ny språkdrakt.

Vognkortet er vår største utsendelse, og hvert år sender vi ut rundt en million eksemplarer av det. Vi valgte å omskrive akkurat dette fordi vi vet at mange ikke får med seg informasjonen som står der, eller skjønner at dette er et verdidokument de må ta godt vare på. Det fører blant annet til at ansatte på trafikkstasjonene våre må bruke mye tid på å behandle saker der folk har mistet eller rotet bort vognkortet, og brukerne våre må bruke tid på å fylle ut tapsmeldinger og møte opp unødvendig på trafikkstasjonene. Håpet vårt er at med en klarere og tydeligere tekst, vil flere ta vare på vognkortet, og både vi og brukerne sparer tid.

Hva syns du om teksten?

Vognkort

Følgebrev vognkort

Klarspråk er ikke klart språk

Det mente ansatte i Statens vegvesen da vi hadde ordmyldring på huset.

Pressesjef Kjell Bjørn Vinje foran velbrukte ord

Det var lett å engasjere medarbeidere i Vegdirektoratet da vi spurte om hvilke ord som skal inn i Vegvesen-språket og hvilke vi skal kvitte oss med.  Her er et lite utvalg….

 
UT INN
Klarspråk Klart språk (i to ord)
Mengdetrening Øvelseskjøring 
Veg Vei 
Periodisk kjøretøykontroll EU-kontroll 
Spontan samkjøring Haiking

Her er bakgrunnen for ordet klarspråk.