Europa ser til klarspråksarbeidet vårt

Vi har fått europeisk oppmerksomhet rundt arbeidet med å skrive om flere av brevene våre i klarspråk. «Assosiation of European Vehicle and Driver Registration Authorities» (EReg) vil nå vite hva vi har oppnådd.

Etter at vi undersøkte hvilken effekt de nye brevene hadde både hos brukerne våre og hos våre egne ansatte, fant vi ut at våre ansatte på trafikkstasjonene merket større pågang av folk som ville ha vognkortet kjapt. I det nye brevet sto det helt tydelig at dersom du kjørte rundt uten vognkort, kjørte du ulovlig. I det gamle brevet kom ikke det like godt fram.

EReg er spesielt interesserte i at vi ved å forbedre brevene har fått mange flere til å ordne opp for seg, som for eksempel å skaffe seg forsikring eller betale omregistreringsavgiften. Tidligere hendte det nok at folk kjørte rundt uten at omregistreringen var gått i orden, fordi de ikke visste det var ulovlig.

Undersøkelsene våre viser også at flere får svar, det er lettere å finne relevant informasjon, og ordvalgene er til tider bedre. I tillegg vet vi at mange ansatte som møter brukerne våre til daglig er fornøyde og stolte over de nye brevene, det er veldig bra! Vi synes også det er positivt at folk bruker kortere tid på å lese brevet, det er god service fra vår side.

Europa lærer av Norge

EReg skal bruke funnene i sin rapport. Et av målene med EReg er at landene skal dele kunnskap og lære av hverandre, og sammen foreslå eventuelle endringer ovenfor EU, så nå er muligheten der for at andre land i Vegvesenfamilien også tar tak i sine tekster og gir de et klarere språk.

Reklamer

90 uker spart på klart språk fra Vegvesenet

300.000 nordmenn sparer tid etter at Statens vegvesen begynte å bruke et mer folkelig språk i sine brev. Det viser en undersøkelse Vegvesenet gjennomført i november. De nye og mer lettleste brevene gjør at de 300.000 sparer tid tilsvarende nesten 90 uker.

I 2009 rapporterte 1,3 millioner voksne nordmenn at de ikke synes det offentlige skriver klart og forståelig, ifølge en undersøkelse fornyings- og administrasjonsdepartementet gjennomførte. Statens vegvesen tok oppfordringen med å gjøre det enklere for folk å skjønne hvilke plikter og rettigheter de har.

Nå, fire år etterpå, kan vi rapportere at våre undersøkelser viser at klarere brev fra oss sparer den norske befolkning for mye tid, ergrelse og uforståelig språk. Opp i mot 40 prosent brukte tidligere fra 3 minutter og oppover på å forstå brev fra oss. Undersøkelsene er gjennomført i samarbeid med Opinion Perduco AS. 

I tillegg sparer Statens vegvesen både tid og penger. I en av undersøkelsene rapporterte de ansatte som svarer på henvendelser fra brukerne at de fikk 40 prosent færre henvendelser etter et av de nye brevene ble sendt ut. I tillegg har vi spart 1,2 millioner bare i porto og papir på klarere versjoner av to andre brev.

Undersøkelsene

Statens vegvesen har undersøkt om mottakere av brev i forbindelse med EU-kontroll og omregistrering av bil forstår hva de må gjøre når de får brevet. Tallenes tale er klar:

Purrebrevet «Har du glemt EU-kontrollen?» (går til 800.000 brev i året)

  • 19 prosentpoeng flere synes det er lett å forstå hva Statens vegvesen vil de skal gjøre
  • 15 prosentpoeng flere synes språket i brevet er lett å forstå
  • Bare 2 prosent sier de brukte over 3 minutter på å forstå hva de skal gjøre, mot tidligere 19 prosent.

Omregistrering «Dette må du gjøre før du får vognkortet» (500.000 brev i året)

  • 14 prosentpoeng flere synes det er enklere å finne viktig informasjon som dato eller beløp
  • 7 prosentpoeng flere synes språket i brevet er lett å forstå
  • Bare 22 prosent sier de brukte mer enn 3 minutter på å forstå hva de skal gjøre, mot tidligere 42 prosent.

 Avskiltning «Vedtak om avskiltning» (150.000 brev i året)

  • 18 prosentpoeng flere synes teksten svarer på det de lurer på
  • 11 prosentpoeng flere synes teksten inneholder viktig informasjon som dato eller beløp
  • Bare 3 prosent sier de brukte mer enn 3 minutter på å forstå hva de skal gjøre, mot tidligere 42 prosent.

Språkerklæring fra vegdirektøren

– Det er åpenbart at vi tidligere ikke hadde et godt språk. Folk brukte for mye tid på brevene fra oss, og vi var altfor byråkratiske og vanskelige å forstå, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen. – Min språkerklæring er at det norske folk skal forvente at vi skriver så de forstår. Når vi pålegger folk å gjøre noe, og når vi informerer om plikter og rettigheter, må vi gjøre det på et forståelig språk.