Vi er en erfaring rikere

Av: Kari Aamot, avdelingsdirektør på seksjon for førerkort og kjøretøytjenester i Statens vegvesen

Vi sendte nylig ut et brev til 400 000 som må fornye førerkortet om de fortsatt ønsker å kjøre lett lastebil. Innholdet og språket i brevet diskuterte vi lenge og vel, og ikke før har jeg mottatt spørrende telefoner fra mine kollegaer ute i regionene, så dukker brevet opp i vår postkasse! Mottaker: min mann, vanligvis betraktet som en oppegående, og til tider vel inne i byråkratiske termer, åpner brevet og leser: “Du er en av de som må fornye førerkortet ditt i høst”

Klok av erfaring (!)  og med en gylden mulighet til å oppleve selv hvordan brevet forstås av publikum, avventet jeg spent reaksjonen etterhvert som han leser. Den kom spontant; “Først sier dere at jeg MÅ fornye førerkortet mitt, så sier dere at jeg kan vente til neste år! Jeg tar og fornyer det innen fristen for sikkerhets skyld.”

Søren, – dette var litt kjipt; akkurat det vi IKKE ønsket. Vi ønsket at publikum bare skulle tenke gjennom om de måtte fornye, og vi ville at de skulle vente til neste år om mulig. Ikke en gang min beste halvdel, som ofte ved middagsbordet får innblikk i Statens vegvesens gjøren og laden, skjønte budskapet.

Lærdommen er: et godt budskap uten klart språk er til liten nytte, uansett hvor juridisk korrekte vi MÅ og SKAL være! Etter fem minutters forklaring, endte vi opp med at han i hvert fall kan vente til over jul, det vil si dersom han ikke skal kjøre lett lastebil i romjula eller tidlig på nyåret.

PS: han kommer ikke til å ringe trafikkstasjonen vår på Risløkka og be om tolkehjelp! Et av målene med å få et klarere språk er jo at publikum skal få svar på det de lurer på med en gang, og slippe å ringe oss. Det skal vi få til neste gang.

Reklamer

Kan vi skrive “jeg”?

Vi har nettopp laget et utkast til retningslinjer for hvordan vi skal skrive klart og tydelig. De er ute på en intern høring blant ansatte og ledere, og vi håper å kunne ta dem i bruk i løpet av november. Da deler vi selvsagt retningslinjene her på bloggen. Retningslinjene skal være praktiske og et godt hjelpemiddel for ansatte som skriver.

En ting som var viktig for oss da vi lagde utkastet var at vi skal henvende oss direkte til dem vi skriver til, ved å bruke du og dere. Setninger som

  • kjøretøyets eier må selv avtale tid for kontroll”
  • man kan i dette tilfellet anlegge ny avkjørsel dersom vilkårene nedenfor oppfylles”
  • “det beste ville være om De omgående ordner opp i de forhold som har utløst avskiltningsbegjæringen”

florerer i tekstene vi skriver til brukerne. Vi vil minske avstanden mellom Vegvesenet og alle der ute, og vi mener at dette oppnår vi blant annet ved å skrive setninger som “du må selv avtale tid for kontroll.”

Et par ansatte spurte oss da om de kunne skrive jeg. Dersom en av våre ansatte er i dialog med en grunneier som må avstå litt av eiendommen sin til Vegvesenet mot vederlag fordi en veg skal bygges, kan han da bruke “jeg?” For eksempel “Jeg takker for brevet ditt, og skal følge opp saken videre.” Kan en statlig etat bruke “jeg” i en-til-en kontakt med brukere?

Dette grubler vi litt på for tiden. Har noen innspill? Hvordan gjør dere det hos dere?

Tek sjølkritikk etter målformglepp

Av: Kjell Bjørn Vinje

Vi i Statens vegvesen har fått refs frå Språkrådet etter målformglepp med bokmålskilt langs vegar i nynorskkommunar. Vi tek sjølkritikk – og lovar bot og betring.

Språkrådet tok affære etter at det blei kjent med at vi har nytta bokmål på fleire skilt i nynorskkommunar på Vestlandet og i fleire kunngjeringsannonser i regionsavisa Bergens Tidene. Vegvesenet sin region vest har nynorsk som tenestespråk sidan fleirtalet av kommunane i Sogn og Fjordane, Rogaland og Hordaland er nynorskkommunar.

Det er mangel på kunnskap og opplæring som er årsaka. Det skal no setjast i verk opplæringstiltak. Skilta vil etter kvart verte skifta ut. – Skilt på feil målføre er ikkje akseptabelt, seier vår seksjonsleiar Øyvind Haaland.

– Me ventar at de no sørgjer for at lovverket blir etterlevt i organisasjonen, skriv språkdirektøren i brev til Statens vegvesen.

Har du sett det nye vognkortet vårt?

Før sommeren gjorde vi teksten på vognkortet klarere og tydeligere. Også følgebrevet har fått ny språkdrakt.

Vognkortet er vår største utsendelse, og hvert år sender vi ut rundt en million eksemplarer av det. Vi valgte å omskrive akkurat dette fordi vi vet at mange ikke får med seg informasjonen som står der, eller skjønner at dette er et verdidokument de må ta godt vare på. Det fører blant annet til at ansatte på trafikkstasjonene våre må bruke mye tid på å behandle saker der folk har mistet eller rotet bort vognkortet, og brukerne våre må bruke tid på å fylle ut tapsmeldinger og møte opp unødvendig på trafikkstasjonene. Håpet vårt er at med en klarere og tydeligere tekst, vil flere ta vare på vognkortet, og både vi og brukerne sparer tid.

Hva syns du om teksten?

Vognkort

Følgebrev vognkort

I forhold til HVA DA?

Av Eivind Lund, Statens vegvesen

Ok, det er hverken særlig kreativt eller spesielt grensesprengende å skrive om dette,  men det er åpenbart fortsatt påkrevd å minne om at “i forhold til” ikke er en brukbar erstatning for alle andre preposisjoner og uttrykk.

“I forhold til” betyr “sammenlignet med”.

Punktum, ja.  Prøv selv å erstatte det første med det siste, så skal du se hvor elegant det blir.

“Vi må tenke på hva vi skal gjøre i forhold til brukerne”. Vi skal altså sammenligne oss med dem, kanskje prøve å bli bedre enn dem? Vi bør selvsagt være opptatt av å forbedre forholdet til brukerne våre, kanskje gjøre noe med forholdet, men ikke i forhold til noe som helst. Ikke engang i forhold til fokus, som noen skrev her om dagen.

Hver gang noen jeg snakker med sier “i forhold til”, hører jeg “sammenlignet med”. Det høres ikke så veldig intelligent ut.

Det samme gjelder når jeg ser det på trykk. Jeg gjorde et søk på “forhold” i en årsrapport vi har skrevet, og fant følgende perler, der jeg for å gjøre et pedagogisk poeng påtrengende tydelig har erstattet “i forhold til” med “sammenlignet med”.

“…etaten er godt rustet sammenlignet med fremtidige utfordringer…”

“Har dette problemet vært diskutert gjort noe med sammenlignet med rundkjøringer…”

“Oppfølging sammenlignet med brukerne sine behov…”

“vet hva vi skal lage, men er usikre sammenlignet med hvordan vi skal gjøre det, hvor lang tid…”

“Samtidig peker rapporten på at nærheten til de fylkespolitiske prosessene gir særskilte utfordringer sammenlignet med samhandling…”

Ok, du skjønner hva jeg mener.

Men hva skal du gjøre, nå som du har vent deg til å skrive “ifht” eller “ift” i annenhver setning og er i ferd med å miste evnen til å uttrykke deg som et voksent menneske? Tre enkle tips:

  1. Prøv med en vanlig, enkel preposisjon. Om, på, til, for, mot, med, av, passer ofte forbløffende godt. Ta setningene over, for eksempel: “Etaten er godt rustet for fremtidige utfordringer” og “Oppfølging av brukernes behov” fungerer faktisk helt fint.
  2. Hvis en enkel preposisjon ikke virker, prøv “med tanke på” eller “når det gjelder”.
  3. Hvis ingen av delene virker, og meningen din ikke er å uttrykke “sammenlignet med”, skriv om hele setningen. Jeg vedder på at den ikke er god slik den er nå.

Et ørlite underholdningstips på slutten: Opptil flere rikspolitikere bruker du-vet-hvilket uttrykk i nesten hver eneste setning. Hør “sammenlignet med” inni deg når de sier det. Politikersvada blir aldri det samme igjen.

Klarspråk er ikke klart språk

Det mente ansatte i Statens vegvesen da vi hadde ordmyldring på huset.

Pressesjef Kjell Bjørn Vinje foran velbrukte ord

Det var lett å engasjere medarbeidere i Vegdirektoratet da vi spurte om hvilke ord som skal inn i Vegvesen-språket og hvilke vi skal kvitte oss med.  Her er et lite utvalg….

 
UT INN
Klarspråk Klart språk (i to ord)
Mengdetrening Øvelseskjøring 
Veg Vei 
Periodisk kjøretøykontroll EU-kontroll 
Spontan samkjøring Haiking

Her er bakgrunnen for ordet klarspråk.

Språkrådet på Facebook

Vi gjør (stort sett) det Språkrådet sier vi skal. Vi sjekker blant annet nettsidene deres når vi lurer på om vi skriver punktum etter ca, når vi lurer på hvorfor Vegvesenet har stor bokstav inne i en setning men ikke politiet, og andre finurligheter.

Nå blir det enda enklere, for de er på Facebook og på Twitter! Vi oppfordrer alle til å følge Språkrådet og lære en masse.