Ord til deg som vil bygge en tunnel

Av Kjell Solem

Da NRK-kjendis Petter Schjerven (“Typisk norsk” mm) og jeg planla åpningsseremonien i Bjørvikatunnelen i fjor høst,  spurte han om bidrag til sin samling av snurrige ord.

Vegvesenet holder seg med et rikt register av fagord, så vi har litt å ta av. Det er direkte helsefremmende at de som arbeider i en tunnel gjør seg forstått. Ord du klarer deg godt uten, og ja, de kan virke snurrige.

Du bygger ikke en tunnel, jeg tenker på en fjelltunnel, den drives fram. Man borer (merk: en r- i bore) dype hull for dynamitten, lar salven gå av. Kjører bort massene og gjør det samme om igjen. Frontavsnittet i tunneldrivingen er stuffen.

Men la oss ta det fra start: Skal du drive en tunnel må du planlegge et angrepspunkt. Man starter med en forskjæring i fjellet og lager et påhugg. Herfra går det bare fremover. Noen ganger velger man en metodikk der man først driver fram et tverrslag, som er en arbeidstunnel, omtrent midt på den framtidige tunnelen. Normalt driver man tunnelen i to retninger fordi fremdriften blir bedre.

Tilbake til stuffen. Når du har sprengt ut et passe antall meter tunnel går man håndgripelig til verks i tunneltaket for å få bort løs stein. Det er manuelt arbeid med spett. Spettrensk er ordet. Er det dårlig fjellkvalitet kan det være aktuelt å sikre fjellet med forbolting med spailingbolter.

Nå er det tid for at geologen vurderer om fjellet er sikkert nok. Det kan være nødvendig med et solid bakstuffarbeid. En solid dusj med fiberarmert sprøytebetong gjør nytten.

Lesere med god kjennskap til tunneler vil innvende at Bjørvikatunnelen er ikke en fjelltunnel. I sjøen består den av seks landstøpte elementer som ble senket ned i sjøbunnnen, derav navnet senketunnel. På landsiden i øst ble en bygget som en betongkonstruksjon ved hjelp av slissevegger.

Over til mer ordinært gravearbeid. Hvis du har vært i Oslo sentrum de siste årene, for eksempel i Bjørvika-området, kan du ikke ha unngått å se at enorme maskiner dunker peler i bakken med et kjempelodd. Loddet slippes på pelene om igjen og om igjen, man rammer spunten. Det blir bra med lyd og vibrasjon. Vi kan trygt kalle det støyende arbeid.

Spunten er nødvendig for å motstå jordpresset. Store krefter er i sving. Det er fra tid til annen nødvendig å ta i bruk et hjelpemiddel for å unngå skade på pelene under rammingen. Hjelpemiddelet kalles jomfru. En byggeleder i Statens vegvesen ga beskjed til entreprenøren om at bruk av og valg av type jomfru alltid skulle avklares med byggherren.

 Takk til byggeleder Ola Hennum for noen av faguttrykkene!

Reklamer

Begjær? Virkelig?

Av Eivind Lund

Jeg burde ikke vite dette, siden jeg jobber i Statens vegvesen og bør gå foran med et godt eksempel. Også jeg vet det allikevel. Men jeg er, som det vil fremgå, helt uskyldig.

Det jeg skal fortelle dere nå, tror jeg det er best om dere holder for dere selv. Jeg antar nemlig at det er litt hemmelig.

Jeg eier en bil. Den er fire år gammel, og derfor måtte den på EU-kontroll i vår, innen 30. juni. I og med at jeg er en pliktoppfyllende bileier og en lojal arbeidstager, ordnet jeg med dette allerede i mars. Men noe gikk galt, og den elektroniske informasjonen som skulle gå fra a til b til c slik at jeg kunne kjøre med ren (forskriftsmessig) samvittighet, stoppet et sted mellom a og b.

Dette ble jeg gjort oppmerksom på gjennom et brev som heldigvis er under heftig revisjon. “Heldigvis” siden jeg ikke forsto så mye av det. Det jeg forsto, var at alt ikke var i orden, og at verkstedet måtte sørge for at godkjenningen ble sendt dit den skulle. Så jeg ringte verkstedet, de skulle følge opp, og jeg tok for gitt at alt ordnet seg. Og glemte hele greia. Helt til i forrige uke, da jeg skulle sjekke hvilket svar man egentlig får når man taster inn bilnummeret på vegvesen.no og alt er i sin skjønneste orden.

Det fikk jeg ikke vite. Det jeg fikk vite, og det er dette jeg tror at kanskje er en hemmelighet mellom en, vel, hemmelig beundrer og meg, det var at kjøretøyet mitt er begjært avregistrert. Ikke besluttet, vedtatt, bestemt eller planlagt. Ikke engang bare ønsket. Begjært. Ifølge Wikipedia føler altså noen en “sterk lengsel som styres av en indre drift”.

Ordnett.no utdyper litt mer:

begjære; -te; -ing (se også begjæring)

1 ønske sterkt; hige etter: alt hva hjertet begjærer / du skal ikke begjære din nestes hus (2. Mos. 20.17) / begjære en kvinne

2 (især jur.) forlange: politiet begjærte fengsling, begjærte ham fengslet / begjære tvangsauksjon, utkastelse / firmaet begjærte seg (selv) konkurs; begjære ordet

Etym.: mnty.; besl. med gjerrig, gjerne

Synonymer: 1. attrå, fyse på, ha lyst på, hige etter, lyste, sikle etter, slikke seg om munnen etter, snike etter, trakte etter, trå etter, ønske (seg)

Så jada, vi har vårt på det tørre. Det finnes en helt annen form for begjær – det juridiske begjær. Alternativt slikker politiet og namsmannen seg om munnen etter det samme som oss.

Men siden de fleste av oss får helt andre, mer eller mindre positive, assosiasjoner enn tørre vedtaksbrev til ordet begjær, tror jeg nesten jeg vil foreslå at man velger et noe mindre ladet ord. Besluttet, for eksempel.

Forresten er det over. Noen har sluttet å fyse på, hige etter, lyste og sikle etter at bilskiltene mine skal skrues av. Denne gangen klarte nemlig verkstedet, etter en lett panisk telefon fra meg, der jeg på en klar og tydelig måte ga uttrykk for at jeg higde (heg? heig?) etter å få informasjonen til å flyte fra a til b til c så lett som bare det. Ny frist for kontroll er 30.06.2013. Jeg håper jeg aldri blir gjenstand for den slags begjær igjen.

PS. Som tidligere offer for både bil- og lommetyveri, kunne jeg også godt ha tenkt meg å si noen ord om å være “fornærmet”. Men det får noen i politiet ta seg av.  DS

Vanskelig å gjøre det enkelt

Av: Benedicte Petersen

Det tar tid å skrive om tekster til klarspråk. Likevel hevder vi at det å skrive klarspråk ikke er så vanskelig hvis man følger noen enkle råd.

Et nytt påminnelsesbrev til de som glemmer EU-kontrollen er nesten klart. Her har vi jobbet mye med språket for å få innholdet klarere og tydeligere. Vi sender brevet til flere hundretusen hvert år, og vet det er ting leserne misforstår.

Enkle klarspråkråd
Før vi startet tenkte vi gjennom følgende:

  • hvem skriver jeg til?
  • hvorfor skriver jeg?
  • hva er den viktigste informasjonen jeg vil få fram, og hva er leseren mest opptatt av?
  • hvordan kan jeg gjøre det enkelt for leseren å gjøre det som er riktig?

Da vi hadde tenkt gjennom dette, var vi langt på vei til en god og brukervennlig tekst. I tillegg fikk teksten en struktur med mellomoverskrifter og kulepunkter. Vi la også vekt på at det viktigste skulle stå først i teksten, og at internt språk, forkortelser og faguttrykk ble erstattet av ord vi bruker til daglig.

Klarspråk i praksis
Ofte er det enklere å si det man vil si med eksempler i stedet for å bruke mye plass på å forklare. Her er utdrag fra brevet som minner oss om EU-kontrollen.

Før:
Kjøretøyet vil bli avskiltet
Dersom den nye fristen ikke overholdes, vil kjøretøyet bli begjært avskiltet. Dersom det foreligger spesielle grunner som gjør det umulig å få kjøretøyet kontrollert og godkjent innen den nye fristen, kan det søkes om å få fristen utsatt. Søknaden må sendes Statens vegvesen i det distriktet kjøretøyets eiers adresse tilhører. Blir kjøretøyet avskiltet, utleveres kjennemerkene til eieren mot et gebyr etter at kjøretøyet har fått godkjent EU-kontroll så lenge vilkårene ellers er oppfylt. Hvis kjennemerkene leveres til Statens vegvesen på eiers initiativ, faller registreringsgebyret bort.

Nå:
Hva skjer hvis du ikke gjennomfører kontrollen innen fristen?

Hvis kjøretøyet ditt ikke er godkjent innen fristen, kjører du ulovlig på vegen og kjøretøyet ditt kan bli avskiltet. Avskiltes kjøretøyet, må du betale et gebyr for å få utlevert skiltene igjen. Per i dag er dette gebyret på 1280 kroner. Hvis du selv leverer skiltene til en av våre trafikkstasjoner innen fristen, unngår du gebyr.

Er du enig i at det er en tydelig forskjell i både innhold og språk?

Det nye brevet begynner vi å bruke i november i år. Så skal vi se om antall som risikerer å bli avskiltet går ned, og om vi får færre telefoner fra folk som ikke har forstått.

Byråkratispråkets kjennetegn nummer en?

Vi har i løpet av året gått gjennom ti brev som sendes til en masse brukere. Felles for brevene er at vi ikke har revidert de på lenge, og at de i sin tid ble laget basert på Statens vegvesen sine behov. Disse behovene er sannelig ikke alltid de samme som brukerne har.

Jeg har lest passive setningskonstruksjoner til øyet ble stort og vått og hodet ble mer og mer forvirra. Hvem er det egentlig som skal gjøre hva, har jeg tenkt flere ganger.

  • Trafikkforsikring må tegnes, og erklæring om slik forsikring må gis fra forsikringsselskapet til motorvognregisteret

For en bruker som ligner på meg, som ikke skjønner helt hva en trafikkforsikring er og ikke aner hva motorvognregisteret er, er det lett å bli forvirra. Ordner forsikringsselskapet mitt dette? Må jeg passe på at forsikringsselskapet sier fra til motorvognregisteret – hva enn det er? Nei, jeg tar en telefon til Statens vegvesen. Dette må jeg få til, det er tross alt staten som spør meg.

Vi har nå endret teksten til:

  • Kontakt forsikringsselskapet ditt så snart som mulig for å få en ansvarsforsikring.  Forsikringsselskapet gir oss melding når forsikringen er i orden.

Denne skjønner jeg. Jeg må bare ringe forsikringsselskapet, så fikser de resten! Det var godt. Da slipper jeg å ringe til Statens vegvesen.

Et av målene for språkprosjektet vårt er at brukerne skal forstå sine plikter, rettigheter og muligheter første gang de mottar informasjon fra oss. Da må vi bruke et aktivt språk fordi passive setningskonstruksjoner er vanskelige å forstå for leserne. Derfor foreslår vi å ha med noe om dette i retningslinjene som etatsledelsen skal godkjenne neste uke:

Vi får fram hvem som har ansvar for hva, ved å bruke aktive verb
En god tekst skal gjøre det klart hva den som skriver, forventer av den som leser. Bruker vi aktive verb, blir teksten klarere og enklere å lese. Et tips når vi skal skrive aktivt, er å bruke ord som du og dere, vi eller Statens vegvesen – da får vi tydelig fram hvem som skal gjøre hva.

Mange VIL skrive klart og tydelig

Av Inger Lise Sagmo

Hurra! Nå er høstens kurs i å skrive klart og tydelig fulltegnede! I fire ganger to dager skal hundre saksbehandlere rette all sin oppmerksomhet mot hvordan vi i Statens vegvesen kan skrive lett forståelige tekster.

Noen har drevet og skremt meg litt, og sagt at todagerskurs er altfor ambisiøst – dette har nok ikke folk tid til. Men nå har påmeldingsfristen gått ut, og jeg kan konstatere at vegvesenkolleger rundt omkring i hele landet vil gjøre en innsats for at det vi skriver til våre brukere skal være lett å forstå.

Vi har bedt de som melder seg på om å si litt om hvorfor de vil være med på kurset og hvilke forventinger de har. Noen er mest interessert i hvordan de kan skrive klart og samtidig korrekt, andre håper at skriveprosessen skal gli lettere etter at de har vært på kurs. Andre stikkord de nevner er tydelig, ryddig, enkelt, presist, strukturert – og ikke minst: så leserne forstår. 

På kursene skal vi innfri mange av forventningene. I tillegg blir det helt sikkert gode diskusjoner om hva som er greit eller ikke greit å skrive, og hva som er nøyaktig nok.

Siden vi bare har rundt hundre plasser på kursene, får vi ikke deltakere fra alle deler av etaten. Men om det blir slik at det bare er én av de som sitter i Moss  og jobber med grunnerverv som blir med på kurset, så håper jeg han eller hun vil komme begeistret tilbake til sine kolleger og dele kunnskap og erfaringer med dem.  Får vi hundre slike ambassadører, har vi tatt enda et steg mot et vegvesen som ikke bare skriver til, men også for, brukerne.

Og de som ikke får plass på kursene i år for forhåpentligvis en ny sjanse neste år. Vi kan ikke stoppe nå!