Av Eivind Lund, Statens vegvesen
Ok, det er hverken særlig kreativt eller spesielt grensesprengende å skrive om dette, men det er åpenbart fortsatt påkrevd å minne om at “i forhold til” ikke er en brukbar erstatning for alle andre preposisjoner og uttrykk.
“I forhold til” betyr “sammenlignet med”.
Punktum, ja. Prøv selv å erstatte det første med det siste, så skal du se hvor elegant det blir.
“Vi må tenke på hva vi skal gjøre i forhold til brukerne”. Vi skal altså sammenligne oss med dem, kanskje prøve å bli bedre enn dem? Vi bør selvsagt være opptatt av å forbedre forholdet til brukerne våre, kanskje gjøre noe med forholdet, men ikke i forhold til noe som helst. Ikke engang i forhold til fokus, som noen skrev her om dagen.
Hver gang noen jeg snakker med sier “i forhold til”, hører jeg “sammenlignet med”. Det høres ikke så veldig intelligent ut.
Det samme gjelder når jeg ser det på trykk. Jeg gjorde et søk på “forhold” i en årsrapport vi har skrevet, og fant følgende perler, der jeg for å gjøre et pedagogisk poeng påtrengende tydelig har erstattet “i forhold til” med “sammenlignet med”.
“…etaten er godt rustet sammenlignet med fremtidige utfordringer…”
“Har dette problemet vært diskutert gjort noe med sammenlignet med rundkjøringer…”
“Oppfølging sammenlignet med brukerne sine behov…”
“vet hva vi skal lage, men er usikre sammenlignet med hvordan vi skal gjøre det, hvor lang tid…”
“Samtidig peker rapporten på at nærheten til de fylkespolitiske prosessene gir særskilte utfordringer sammenlignet med samhandling…”
Ok, du skjønner hva jeg mener.
Men hva skal du gjøre, nå som du har vent deg til å skrive “ifht” eller “ift” i annenhver setning og er i ferd med å miste evnen til å uttrykke deg som et voksent menneske? Tre enkle tips:
- Prøv med en vanlig, enkel preposisjon. Om, på, til, for, mot, med, av, passer ofte forbløffende godt. Ta setningene over, for eksempel: “Etaten er godt rustet for fremtidige utfordringer” og “Oppfølging av brukernes behov” fungerer faktisk helt fint.
- Hvis en enkel preposisjon ikke virker, prøv “med tanke på” eller “når det gjelder”.
- Hvis ingen av delene virker, og meningen din ikke er å uttrykke “sammenlignet med”, skriv om hele setningen. Jeg vedder på at den ikke er god slik den er nå.
Et ørlite underholdningstips på slutten: Opptil flere rikspolitikere bruker du-vet-hvilket uttrykk i nesten hver eneste setning. Hør “sammenlignet med” inni deg når de sier det. Politikersvada blir aldri det samme igjen.
Vegvesenspråket 
God påpekning fra Eivind. Som man sier i musikkarrangering: less is beautiful..
Ja, vi er heldige som har fått kloke Eivind på laget!
Slikt gleder en sann språknerd 🙂
Det er fint å glede folk:) Følg med videre.
I ❤ U
Nok et glimrende innlegg fra min favorittskribent. Det er godt det fins sånne som deg; folk som vet hvor skapet skal stå, og som sørger for å få plassert enkelte andres skap også. Det er forresten en ting som irriterer meg nesten enda mer enn når noen bruker «ifht» på feil sted, og det er når folk bruker irritabel og irriterende feil.»Uff… Han er så irritabel når han sier det samme om og om igjen!» Eh…? Jadda.
Ser at Eivind skal få gjesteblogge igjen, det er et hav å ta av. Følg med oss videre:)
Bra innlegg som fikk meg til å tenke litt på hva jeg faktisk skriver i enkelte sammenhenger.
En annen fin misforståelse er ordet gedigen. Det brukes primært som substitutt for diger, stor, voldsom etc, men betyr egentlig ekte, sann, ren, verdifull, solid. Stor-betydningen har kommet til i ettertid, antagelig grunnet likheten med ordet diger.
Se her ja, der lærte vi noe også. Følg med på bloggen, så får du vite mer om hvordan vi i Statens vegvesen jobber med språk.
Det er ingen misforståelse, ettersom gedigen også har betydningen stor i følge Bokmålsordboka. Om betydningen har kommet «i ettertid», kan så være, men feil er det uansett ikke 🙂
http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=gedigen&bokmaal=+&ordbok=bokmaal
For ikke å snakke om dagligtalens «liksom». 🙂
Eller «på en måte.» Brukes og misbrukes stadig. Følg med oss videre!
Flott! Jeg gruer meg til å lese gjennom gamle tekster jeg har skrevet og ser frem (dere får meg aldri til å skrive «fram») til å bruke ny kunnskap i fremtidige tekster.
Bra at du gleder deg til å bruke ny kunnskap! Det viktigste er hva du gjør framover, ikke hva du har gjort. Det enkle er ofte det beste:)
Lurer på om ikke du skulle holde eksterne kurs, jeg? Det er faktisk ikke så mange som behersker norsk på nivået. De skjønner faktisk ikke problemet.
Vi blir heldigvis stadig flere som bryr oss om språket. I Vegvesenet håper vi å beholde Eivind, men en bijobb kan han vel få lov til å ha:) Følg med oss videre!
Dette er stedet for meg! Det er ikke måte på sarkasmer og finter jeg får på et annet nettsted, selv om jeg stort sett holder meg på språkforumet når jeg uttaler meg. Det er heldigvis beslektede sjeler der :-). Det siste jeg svarte på der, var på et innlegg om «en/et kompliment», der vedkommende mente at ordbøker burde skrives om, for i hennes ører var «en kompliment» helt feil. Det er utrolig mange som både sier og skriver det.
Følg med oss videre, veldig bra med engasjerte lesere:) Forhåpentligvis kan vi leve opp til forventningene dine!
Herlig! Notert!
Jeg er aldeles fersk her, så dette kommer kanskje i feil setting, men jeg tar sjansen :).
Noe av det verste jeg hører og leser, er «både (bla bla bla)… men også (bla bla bla)..»
Politikere er ramme til å uttrykke seg på denne måten. Bare følg med på tv når for eksempel statsministeren uttaler seg.
Det heter «både-og», og «ikke bare-men også».
Tilbaketråkk: Et par småting, bare « Uegnet for lesning
Jeg har jobbet med Eivind, og når Eivind snakker, lytter jeg.
Det er klart at språkføringen hos de som refereres, ser klønete ut når en så trang definisjon av «i forhold til» legges til grunn, jf.
“Vi må tenke på hva vi skal gjøre i forhold til brukerne”. Vi skal altså sammenligne oss med dem, kanskje prøve å bli bedre enn dem?»
Språkføringen blir tøvete hvis «i forhold til» må og skal bety «sammenlignet med», men det er vel ikke lltid nødvendigvis alltid den beydningen den enkelte skribent er på jakt etter? Prøv uttrykk som «når det gjelder», «med hensyn til», og tekstene blir bedre med en gang. Uttrykket har altså flere betydninger enn den ene (og dermed trange) som presenteres i artikkelen. Problemet er vel heller at «i forhold til» overforbrukes. Å kreve at «i forhold til» skal betyr «sammenlignet med» er å dra satiren for langt.
Dette handler ikke om satire, men om det norske språk — eller det som er igjen av det. «I forhold til” betyr “sammenlignet med”. Punktum.
Her var det jammen mye enighet! Vi må passe oss for ikke å bli mer katolske enn paven – i betydningen at språk faktisk er en dynamisk sak, styrt av kultur, erfaring, utdanning, lokal tilhørighet, klassetilhørighet… Språk utvikler seg hele tiden, ord og uttrykk kan ha endret valør eller innhold fra 1980 (da Eivind og andre av oss gikk på skolen og lærte språk) til i dag. Og dessuten – det samme ordet eller uttrykket kan bety to eller flere ting, og det samme ordet eller uttrykket kan være forskjellig på ulike dialekter.
Vakkert. Og jeg føler meg litt truffet «i forhold til bruken av i forhold til» 🙂